Snekkehjulet og snekkeskruen danner et gir med aksler i 90 graders vinkel. Fordelen med å bruke snekkehjulet er at utvekslingen i ett steg kan bli stort. Utvekslingsforholdet avhenger på hvor mange tenner snekkehjulet har og hjulets antall innganger.
Standardsnekkehjul og
snekkeskruer
- Moduler 0,5–2,0
- Antall tenner, maksimalt 100 st
- 1 eller 2 innganger
- Akselavstand 8,5–87,5 mm
- Utvekslinger 7,5:1–100:1
- Snekkeskruen i stål, hjul i bronse
Presisjonssnekkehjul og
snekkeskruer
- Moduler 1,0–4,0
- Snekkeskruen i stål, hjul i messing eller
hjul med nav i stål och tenner i tin-bronse - Antall tenner, maksimalt 47 st
- 1–8 innganger
- Akselavstand 30–120 mm
- Utvekslinger 4,63:1–47:1
Snekkehjulet er konstruert etter samme regler som det sylindriske tannhjulet. Snekken, som er en endeløs skrue, har én eller flere innganger. Den går mot et hjul hvor tennene er formet etter gjengene på snekken. Kraften overføres fra snekken til hjulet, og det er derfor snekken som er den drivende delen. For hver omdreining snekken gjør, dreier hjulet seg en vinkel som tilsvarer antallet gjenger snekken har. Snekkeskruens flankevinkel er normalt 30°.
Utvekslingsforhold
| i |
=
|
n1/n2 = Z/g |
| n1 |
=
|
Snekkens turtall |
| n2 |
=
|
Hjulets turtall |
| Z |
=
|
Antall tenner på hjulet |
| g |
=
|
Antall gjenger på snekken |
| α |
=
|
Snekkens stigingsvinkel, tgα = tannavstand / (π • Do) |
| m |
=
|
Modul = tannens topphøyde = k |
| t |
=
|
Tannavstand = π • m |
| do |
=
|
Hjulets delingsdiameter = Z • m |
| dk |
=
|
Hjulets ytterdiameter = (Z + 2)m |
| Do |
=
|
Snekkens delingsdiameter = Dk – 2m |
| Dk |
=
|
Snekkens ytterdiameter = Do + 2m |
| h |
=
|
Snekkens gjengedybde = 2,166 • m |
| A |
=
|
Senteravstand = (do+Do)/2 |
Eksempel
Vi skal konstruere et snekkegir med et utvekslingsforhold på 40:1. Delingen skal utføres etter modul 1,5, og snekkeakselens ytterdiameter skal være 28 mm.
| t |
=
|
π • 1,5 = 4,710 mm |
| do |
=
|
40 • 1,5 = 60 mm |
| Dk |
=
|
28 mm |
| Do |
=
|
28 – (2 • 1,5) = 25 mm |
| h |
=
|
2,166 • 1,5 = 3,249 mm |
| tgα |
=
|
4,710/(π • 25) = 0,060 mm |
| A |
=
|
(60 + 25)/2 = 42,50 mm |
Virkningsgrad
Snekkegirets totale virkningsgrad η kan deles opp i lagrenes virkningsgrad η₁ og snekkens virkningsgrad ηs.
| η |
=
|
η1 • ηs |
| ηs |
=
|
tgα/t(α+ϖ) |
| η1 |
=
|
0,97 – 0,98 for kule- og nålelager |
| η1 |
=
|
0,92 – 0,95 for glidelager |
| ϖ |
=
|
Friksjonsvinkelen (tgϖ = µ) |
Ved valg av friksjonskoeffisienten µ gjelder følgende:
| µ |
=
|
0,1 – 0,2 for støpejern mot støpejern, ubehandlede tenner |
| µ |
=
|
0,02 – 0,03 for herdet og slipt stål mot bronse |
Forholdet mellom virkningsgraden η, friksjonskoeffisienten µ og stigningsvinkelen α.
Merk: Virkningsgraden øker kun ubetydelig ved en stigningsvinkel over 20°–25°.
